Inventar

Teksten er henta frå www.norgeskirker.no

Alter
Alter, sammenbygget med altertavlen. Stående panel. H. over gulv 119 cm, br. 172,5 cm, dybde 70 cm. Innkledd med rød filt.

 

 

 

 

 

 

 

Altertavle

Altertavle fra 1792,1 muligens utført av «Kviten», Ola Kvit fra Kviteberg i Nord-Etnedal 2 samme type som altertavlen i Bruflat; portalformet med dobbelte søylestillinger, kraftig sokkel med utbygg på hver side av alteret, tilsvarende kraftig gesims over søylene. Mellom søylene Aron som yppersteprest til venstre og Moses med lovens tavler og stav til høyre. Over dem hengende blomsterfestong. Utenfor søylene små vinger med knekket kontur, relieffskåret fugl med slangehale, mot gitret bakgrunn. I storfeltet korsfestelsen med Maria og Johannes. Kristus, barokk type, lukkede øyne, halvåpen munn. Lendeklede med knute og flik ved hoften, dessuten trekantet flik på midten. Feltet har buet buet topp med knekk. På gesimsen over søylene sittende basunengler.
 

Toppstykke med segmentbue, pilastre med blomsterfestong og øverst engler som holder rokokkokartusj hvori Christian 7.s monogram og over dette en krone. Bekroning med bue og knekk, øverst kule med kors. På hver side en dreiet vase. Ytterst på predella og gesims sitter skåret blomsterpotte med høye, stive blomster og blader. Farver ved Ola Hermundson Berge 1795, restaurert av Domenico Erdmann. Sort bakgrunn i storfeltet, for øvrig gråblå bakgrunn. Grå søyler og pilastre, listverk i rødt og gull. Kristus forgylt lendeklede med rødt fôr. Maria gråhvit kjole og forgylt kappe, Johannes grønn kjortel med rødt fôr, forgylt kappe. Moses lysegrå kjortel med gullbelte, Aron grå kjortel, grønnskimret overkjortel med gull ornamenter og gull røkelseskar. I kartusjen Christian 7.s monogram i gull på rød bunn. Postamentets fyllinger grå med gråmarmorert ramverk. På predellaen små, elegante og varierte blomstermotiver.

Kneleskammel
Kneleskammel, sveifede fotstykker, profil nederst på hver sarg. Har hatt hull for håndgrep i setet, men er senere overstoppet og trukket med rød filt, kantet med bred gullblonde. H. 27 cm, l. 55 cm, dybde 26 cm.

Alterring
Alterring, tresidet. Samlet h. 78 cm. Fot største diam. 68 cm. Skaft diam. ca 36 cm. Kum diam. 58 cm.


Døpefont

 

Døpefont, marmor og kleber, romansk fot av kleber, rund med fire avtrapninger og flettet kjede rundt skaftet. Ny kum av grønnflammet marmor. Samlet h. 78 cm. Fot største diam. 68 cm. Skaft diam. ca. 36 cm. Kum diam. 58 cm. Foten har tilhørt døpefonten fra stavkirken.

 


Døpefonthimling
Døpefonthimling, åttekantet med skårne plater som danner kroneform. Platene har grov bladskurd. Det samme har undersiden. Oppheng for en due. Farver: grårødt, gråblått, grågrønt. Undersiden mørkeblå med sirlig malt skrift: «Dette foræret af Ole Andersen Nord Ager Ao 1753». Diam. 64,5 cm. H. ca. 34 cm. Sideplatene 19 cm nederst, 24 cm øverst.

Korskille
Korskille finnes ikke, men har ant. eksistert idet det er bevart tre utskårne ornamenter som kan ha tilhørt et korskille. Det ene, som kan ha sittet over midten, har antitetiske løver med hellebarder ved en medaljong, omgitt av akantus. I medaljongen et separat skåret speilmonogram, CJ, innsatt i Carl Johans tid. Farver: gull, lasert med rødt og grønt. Br. ca. 200 cm. De to andre bekroningsfeltene har akantusmotiver, en liten blomsterstilk øverst samt medaljong, skåret i ett med rammen. Br. ca. 140 cm. Farver: forgylt akantus, rød medaljong, grønne grener.
 

 

 

 

Prekestol

Prekestol, opprinnelig enkelt snekkerarbeid fra 1694.3 Korpus har en stor fylling i hver side, begrenset av brede rammelister med småriflet profil på siden. Øverst glatt smalfelt, innrammet av profilert listverk. Trolig i 1790-årene4 er prekestolen forsynt med kraftig akantusskurd med store, underskårne volutter og blomster med frøhus. På hjørnene blader og laurbær og store blomster. Nederst kraftig laurbærvulst. Hengende, gjennombrutte akantus-ornamenter langs kanten. Bøyler mot en bærende stokk. Prekestolen ble malt av Ola Hermundson Berge med bibehold av eldre farver.5 På smalfeltene rødt, sort, hvitt og dodenkop, hjørnene har malte bosser. Akantus med gull, litt sølv, grønt og rødt mot sort bakgrunn. De hengende ornamentene rundt kanten er i gull, grønt og sort. Fotstokk og bøyler i sort, rødt og grønt. Rødt filttrekk på karmen. (Ved besiktigelsen 1740 ble det påpekt at karmen manglet rødt plysjtrekk med silkefrynser på fremsiden.) Lesebrett med rød filt, kantet med bred gullblonde. I følge udatert notis ved A. Bugge skulle prekestolen være skåret av en mann fra Onstad (ant. Onstad i Aurdal).

Prekestolens oppgang har to fyllinger med enkelt vulstprofil. Malt med gråhvite fyllinger i gråmarmorert ramverk med rødt profil. I fyllingene spinkel girlande med hengende blomsterbukett og klokker i snor. Maleriene har meget tilfelles med blomstene på orgelgalleriet.

Prekestolhimling
Prekestolhimling, sekssidet med en bred side som egentlig skal vende inn mot veggen, men er plassert ut mot kirken. Den brede siden er helt glatt, mens de andre sidene har profilerte lister øverst og nederst. På hjørnene små bosser med snitt i sidene Undersiden har rombe av lister og fra denne henger en utskåret due med utspilte vinger. Farver: sorte lister, bosser i grønt og hvitt med rødt på hjørnene. Skymalt underside. Grønn rombelist og rødt midtfelt.

Benker
Rektangulære vanger. Farver: grå med grå marmorering, ramme i rødt og dodenkop. Klokker- og medhjelperbenk, adskilt ved vange, men med felles brystning, grå med gråmarmorert fylling i grått ramverk med rødt profil.

Galleri
Galleri, utvidet mot øst, ant. i 1795, idet dette årstallet står på den midtre fyllingen. Den eldste delen fremgår av konstruksjonen på vestsiden, med fire kraftige tverrliggende bjelker. Den nyere delen har spinklere bjelker og ligger dessuten lavere. Midtre del er trukket frem, og det ser ut til at fremspringet er samtidig med utvidelsen for øvrig. Brystningen har store fyllinger i ramverk med flat hulkil. Malt av Ola Hermundsson Berge.6 Farver: gråblått ramverk, elfenbenshvite fyllinger med blomstermotiver i rosa og rødbrunt med grønne blader, opphengt i bånd med sløyfer. Midtfyllingen har Chr. 7.s kronede monogram og årstall 1795. Sokkellist og kronlist har en skjematisk marmorering i svart, dodenkop og hvitt.

Orgler7
Det eldste orgelet i kirken var et skaporgel, fra 1700-tallet, forært til Aurdal 1792. Deler av det er bevart på Valdres Folkemuseum. Overdelen er malt i gråblått med blomsterkvaster i hengende bånd med sløyfe ogog dusker. Sirlig innskrift fra salme 150: «Op lad Gud til Ære Maa alt dette alvor være». To dørfyllinger fra fasaden har «falske» trepiper på utsiden og sirlig malt innskrift på innsiden: «Anno 1792 den 12 december er dette Orgel Til Ourdahs[sic!] Hoved Kierke foræret af den gudfrygtige Matrone Anne Sofie Landt Enke efter forhen 1777 afdøde wærdige Sognepræst Her Til Ourdhl[sic!] Jonas Landt, som begge ware født Her Paa Stædet - Deres ærværdige Minde Bliver Her Til Børen og Børne Børens Slægter. Anne Sofie Salig Landt Fød Stilau Enke. Stapheret Aar 1795». Stemmer er angitt 1-28. Orgelet fikk senere utskårne ornamenter, ant. utført av Aslak Olson Lie i første del av 1800-årene, bl.a. en bekroning av lignende type som bekroningen på orgelet i Reinli kirke, som også er tillagt Aslak Olsson Lie.8 Det har stående engel, grovt skåret akantus, store, grovt skårne blomster samt korslagt fele og gige, den ene holdes av en arm. Farver: engelen svak rødlig karnasjon og brunsort hår, vinger og lendeklede forgylt, akantus i lasert grønt samt gull, blomstene i brunlig grårosa. Br. ca. 150 cm. Bekroningen er satt opp over vinduet i søndre tverrskip. Noen akantusvolutter, som tydelig er av samme type, er satt opp i sviklene ved midtfeltet i det nåværende orgels front. Dette ble bygget av orgelbygger P.B. Berntzen og sønn 1903. Åtte stemmer, en manual og pedal. Kassen, pipene og noen registre er bevart i det nye orgel, som ble levert fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk 1972. 16 stemmer, to manualer og pedal. Ny spillepult oppsatt på sydsiden. Prospektet har piper i tre rundbuede felter, det midtre høyest. Feltene adskilles av riflede pilastre. På sidene akantusvinger med englehode, har ant. tilhørt inventar fra første del av 1700-tallet. Farver: blågrått, marmorert grått, bonderødt. Vingene malt med blått, grønt, rødt og hvitt, engler med gullhår.

Klokker
Seks klokker (invl. ca. 1620).9 To små klokker† i bruk og to store klokker† som hadde hengt i støpulen, men som var tatt ned (besikt. 1665). I følge kirkestolen 1688 var de to store klokker opphengt i nedre del av kirken, mens de to mindre stod i kirken. I 1697 var de små klokkene hengt opp i støpulen. To eldre kolver er bevart, en langstrakt og en med kule. To små munkeklokker† (invl. 1675, forsvunnet før 1740). En klokke† ble omstøpt av Schmidt i 1835.

To klokker. a) Øverst ornamentbord med engler som musiserer, nederst akantuspalmetter. Mellom bordene innskrift: SOLI DEO [.] LORIA: IOAN NICOL AUS DERCK ME FECIT HORNÆ AO 1752. Riller på overg. og nederst. Reparert i kappen. Ny kolv. Diam. 86 cm, h. 83 cm. b) Klokke støpt av O. Olsen & Søn, Nauen Tønsberg 1927. Diam. 75 cm.

Blokk
Blokk, jernbeslått med to hengelåser (Norsk Folkemuseum).

Fattigtavle
Profilert skuff, halvt overdekket. Høyt bakstykke med gjennombrutt akantus og midtfelt med buet topp og relieffskåret kors med skrå armer. Kort, dreiet skaft. Farver: skuffen er utvendig lyst grå med spinkle, røde blomster og grener i lyst brunt. Innvendig blågrønn og på lokket innskrift med skriveskrift: «Til Guds ære og de fattiges Bæste 1788 OCS CS [?]». Forgylt akantus, rødmalt bakside. L. med skaft 37 cm. Skuff l. 21,5 cm, br. 15 cm.

Diverse
Bekroning fra innelukket stol eller døroverstykke (?). Muligens fra 1600-årene. Har hatt tilnærmet symmetrisk utforming, men er avbrutt flere steder. Gråmalt. L. 98 cm. 1 ildkar† (invl. ca. 1620).10

Fotnoter

1 Erdmann, rapport 29.12.1936.

2 Hauglid 1940, s. 117-118, 1950, II s. 317-318.

3 Kirkestol.

4 Sml. prekestolene i Bruflat (1789) og Vestre Slidre (1797), kfr. Hauglid 1950, II s. 317-318.

5 Erdmann 1940, s. 242, Ellingsgard 1987, s. 100 f..

6 Erdmann 1940, s. 239.

7 Kolnes 1987, s. 124, 126.

8 O. Thorsrud, «Aslak Olsen Lie», Tidsskrift for Valdres Historielag 1933-37, bd. III s. 119 ff.

9 Grågås ca. 1620, s. 152.

10 Grågås ca. 1620, s. 152.