Den eldste liturgiske drakt var hvit. Slik var det like inn i middelalderen. I sorgsituasjoner hører vi imidlertid også om svarte klær. Først i middelalderen møter vi messeklær i forskjellige farger. Etter at silken var kommet i bruk på 1100 tallet, kom det også bestemte forskrifter om farger. Disse skulle veksle med kirkeårstidene. Det er først og fremst messehagelen og stolaen som bærer preg av liturgiske farger.

Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire liturgiske hovedfarger. Vi taler idag om hvitt, rødt, fiolett og grønt som kirkeårsfargene. Ved høymesse og andre gudstjenester på søndag og andre kirkelige helligdager brukes kirkeårstidens farge. Unntatt fra dette er ordinasjon/vigsling og kirkevigsling/kirkejubileum hvor liturgisk farge alltid er rødt. Ved kirkelige handlinger utenom høymesse og ved særskilte gudstjenester brukes fargene slik:

Ved dåp:
Hvitt eller kirkeårstidens farge

Ved konfirmasjon:
Hvitt eller kirkeårstidens farge

Ved vigsel:
Hvitt

Ved gravferd:
Fiolett

Ved skriftemål:
Fiolett

Ved sørgegudstjenester:
Fiolett