Kyrkjebygget er som vanleg orientert i himmelretningane med altaret mot aust. Krossformen var mykje brukt på 1700-talet, og var høveleg då byggematerialet var tømmer. Byggmeistar var "Svend kirkebygger" Trådset. Han bygde og Bagn kyrkje. Aurdal kyrkje vart vigsla 22. februar 1737 av prost Abelstedt. Sogneprest Peder Joachim Christophersøn Landt hadde vore pådrivar og byggjeleiar. Han er balsamert og ligg gravlagd under kyrkjegolvt ilag med eitt av borna sine.

Interiøret i kyrkja har gått gjennom ein del endringar i løpet av sine 270 år, men framstår likevel med hovudtrekka frå tida då ho var ny.

Stilen på altartavla er kalla "blomsterbarokk" og går att i ei rekkje altartavler frå sama periode. Det næraste førebiletet er truleg altartavla i Fluberg kyrkje, men her i Aurdal har ein brukt eit gamalt krusifiks frå stavkyrkja som sentrumsmotiv. Kanskje er det frå altartavla som vart laga til stavkyrkja i 1694. Til høgre for krusifikset står Moses med lovtavlene. Ein omsetjingsfeil førde til at Moses fekk horn i staden for strålekransen. Til venstre står øvstepresten Aron. I midten, på kvar side av krusifikset, står Johannes og Maria. Vengjene på altartavla meiner ein kan vera frå altartavla i stavkyrkja. På altaret står i dag 4 lysestakar i messing, gjeve til stavkyrkja i 1647 av sokenprest Peder Colling.

Preikestolen trur ein er delar av ein eldre preikestol, kanskje den óg frå stavkyrkja. Preikestol-himlinga vart attfunnen under restaureringa i 1937.

Den nedste delen av døypefonten er frå døypefonten i stavkyrkja. Det er vanskeleg å gisse på aldaren, men nokre meiner den kan vera frå 1100-talet. Stavkyrkja vart bygd ein gong tidleg på 1200-talet, så då lyt det ha stått ei kyrkje i Aurdal før stavkyrkja. Kva tid den vart bygd eller kor den stod vei me ingen ting om. I gamal tid var døypefonten stor og vid, noko som var sjølvskrive då barnet skulle dukkast heilt under tre gonger. Det var eit hol i døypefonten som gjorde at det vigde vatnet skullle rette ut i vigd jord. Vatnet vart vigsla påskenatta og vart ståande i fonten heile året. Sjølve kummen, der ein hadde vatnet, er øydelagt og borte, men ein ny og litt mindre vart gjeve til kykrkja på slutten av 1800-talet.

Det eldste døypefatet, med fire hjarte i botn, er frå 1600-talet og er laga av kopar. Det nyaste døypefatet har innskrift frå Matt. 28,19 og kom til kyrkja på slutten av 1800-talet.

12. desember 1792 fekk kyrkja det fyrste orgelet, og orgelgalleriet vart bygd. Målinga vart utførd i 1795 av kunstnaren Ole Hermundson Berge. Orgelet, som vart gjeve av svigerdotter til prost Landt, fekkk tene i kyrkja heilt fram til nytt orgel kom i 1904. I 1972 vart orgelet ombygd og fornya. Dett har i dag 17 stemmer fordelt på to manualar og pedal.

Kyrkja har hatt korskilje. Det vart sett opp i 1790-åra, men rive ned att då kyrkja vart måla og ombygd i 1880-åra. Løvene, som stod midt over korskiljet, er i dag å finne over utgangsdøra i nordre tverrskip.

I tårnet heng det i dag to klokker. Den største er støypt av Johan Nicolaus Derch frå Horn i Nederland i 1752. Den har innskrifta "Soli deo Gloria". Den andre klokka er støypt av Olsen Nauen klokkestøyperi i Tønsberg i 1927. Den har innskrifta: "Ringer jeg til ro de døde, ringjer jeg til kirkemøde, alltid er jeg Herrens tolk, at han samle vil sit folk!" Ei mellomaldarklokke med runeinnskrift er øydelagt og finst ikkje lengre.

Den store bibelen på altaret har vore flittig i bruk både i stavkyrkja og i "nykyrkja". Bibelen vart trykt i København i 1632.

Mange har fundert over plasseringa av kyrkja. Den tidlegare stavkyrkja hadde ein meir høgtliggjande plass, ca 1 km lengre sør (sør-aust). Den gamle stavkykrja var bygd i fryste halvdel av 1200-talet. Ei segn seier at usemje om plassering av den nye kyrkja førte til at ein hest vart utnemd til "profet". Han vart spent for ei slepe med tømmerstokkar og jaga bortetter kongevegen mot nord. (Ein av milesteinane frå Kongevegen står no utanfor kykrja.) I motbakkane forbi prestegarden stoppa hesten og då var plasseringa avgjort. Hesten hadde neppe forståing for at grunnforholda var lite skikka for store byggverk, men kyrkja har i alle fall stått her i 270 år.....

Utanfor kyrkja var det i tidlegare tider sett opp ein gapestokk. Sist han var i bruk var på 1840-talet. Gapestokken vart teke ned få år seinare og sidan gjeve til Valdres folkemuseum, der han står i dag.

Inngangsportalen til kyrkja vart truleg bygd same året som sjølve kyrkja. Fleire Valdreskyrkjer bygde på 1700-talet har liknande portalar. Under restaurering av portalen i 2007 velta den og vart øydelagt. Men no er den under oppattbygging og skal stå klar til konfirmasjonen 2. pinsedag i 2008.

Denne teksten kan du hente ned som pdf-fil her.

Vil du lesa litt meir utfyllande om kyrkja kan du halde fram med å lesa det NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har skrive:

Teksten er henta frå www.norgeskirker.no

Aurdal kirke er en korskirke der koret opptar den østre korsarmen. Korsarmene har saltak, og over korsmidten er det en takrytter med spiss tårnhette. Ved østenden av koret er det bygget til et sakristi. Hovedinngangen er i vest. I alt har kirken 260 sitteplasser.¹  1866 ble det utført en større reparasjon på kirken, tårnet og grunnmuren m.m.² I kallsboken for 1885 omtales kirken som "forfalden og trækfuld",³ og i 1892 ble det igjen foretatt en omfattende utbedring av kirken.⁴ Til kirkens 200-års jubileum i 1937 ble kirken restaurert under ledelse av Domenico Erdmann.⁵
 

Vegger

Veggene er av laftet tømmer. Øst-veggen i nordre korsarm og syd-veggen i vestre korsarm er forsterket med strekkfisker. Gavlene er laftet helt opp. Dette gjelder også gavlene inn mot korsmidten.

Innvendig står tømmerveggene i kirkerommet uten kledning. Veggstokkene er 20–35 cm høye og er delvis flattelgjet. I kallsboken heter det at kirken i 1892 "blev indvendig fuget og malet, forsynet med flere Strækfisker".⁶ Malingen på veggene i kirkerommet ble fjernet i forbindelse med restaureringen av kirken til jubileet i 1937.⁷

Nå er de innvendige veggene i kirkerommet trehvite. Mot korsmidten er det skåret ut åpninger i tømmerveggene med buet overdekning. Buene er kledd med bord og lister. Over åpningene er det fem hele stokker. Stokkene er skjøtt med skrå hakeskjøter. De innstikkende novendene er skjult av laftekasser.

Opprinnelig har kirken stått uten utvendig kledning. En viktig årsak var at tømmerveggene skulle sette seg. Det frilagte tømmeret i gavlveggen i korets østende, som er synlig fra loftet over sakristiet, tyder imidlertid på at dette har vart relativt lenge. Den eldste kjente kilden om utvendig kledning på kirken er en tegning fra 1851.⁸ Den viste kledningen synes å være den samme som den eksisterende.

Nå har kirken utvendig tømmermannskledning med profilerte overliggere. I nedre ende er kledningen avsluttet mot et vannbord over grunnmuren. Et stykke over vinduene og noe over midten på gavlene er det lagt inn vannbord som deler panelbordene. I øvre ende er panelet avsluttet mot takutsikkene. De utsikkende laftehjørnene er skjult av laftekasser.

Portaler, dører og korskille

Både portalene og korskillet har gjennomgått atskillige endringer. Av portalene er det bare den i vest som sikkert er opprinnelig. I korets sydvegg er det innspunsete stokker i en tidligere portalåpning. Mellom takrytteren og loftet over vestre korsarm er det en døråpning som også kan være opprinnelig. Åpningen har rundbuet overdekning og har tidligere gått over fem og en halv stokk. Den er nå lukket med en enkel labankdør. Til de øvrige loftene er det bare små åpninger i gavlene.

Utenfor portalene har det vært våpenhus og bislag. I en beskrivelse fra 1740 blir "Væstre Sval" og "Østre Kiercke Svale" omtalt.⁹ Den østre svalen kan ha vært foran den tidligere døråpningen i korets sydvegg, men det er også mulig at det har vært et bislag foran en tidligere dør i korets østvegg.

På sydsiden av koret og på østsiden av søndre korsarm er det utvendig spor etter et tidligere bislag som var bygget foran døren. Bislaget er vist på tegninger fra 1851 og 1861.¹⁰ På en tegning fra 1879 er døren i korets sydvegg borte, mens det til gjengjeld er en dør i korets østvegg.¹¹ I 1880 ble det betalt for "Maling paa den nye Kirkedør", men dette kan også være døren i nord-veggen til nordre korsarm.¹² Døren i korets østvegg er vist på et fotografi fra før byggingen av sakristiet i 1892.¹³
 

En del av en labankdør med utvendig bordkledning i fiskebensmønster og smidd dørring stammer fra kirken og kan ha vært en av de opprinnelige ytterdører.¹⁴ Skipets vestportal har nå en tofløyet fyllingsdør med fire speil i hvert dørblad, som trolig stammer fra arbeidene på slutten av 1800-tallet. Det er en tilsvarende tofløyet fyllingsdør i portalen i nordveggen i nordre korsarm. Til innsiden av dørbladene i nordportalen er det festet indre varedører. Foran portalen er det en oppmurt rullestolrampe som er kledd med skiferheller. Til sakristiet er det en tofløyet fyllingsdør av empire-type.
 

Over nordportalen er det plassert en utskåret dekorasjon med kongemonogram og flankerende løver med hellebarder, som synes å stamme fra det tidligere korskillet som skal ha blitt tatt ned i 1880-årene.¹⁵ I dag åpner koret seg med full bredde mot skipet. Over koråpningen er det skåret en tilsvarende rundbue i tømmerveggen som over åpningene mellom midtrommet og de øvrige korsarmene.

Vinduer

Av de opprinnelige vinduer synes det bare å være bevart to enkle vinduer med midtpost og 2 x 4 glass i hver ramme i gavlen i vestre korsarm, og et tilsvarende vindu i vestfasaden ved orgelgalleriet, det siste er nå blokkert innvendig. Over vinduene i kirkerommet er det gjenspunsinger fra tidligere vindusåpninger.

I 1836 ble det "indsat et Windue i Kirken".¹⁶ I 1846 ble det betalt "For 12 Glasruders Indsættelse".¹⁷ Tegningen fra 1851 viser midtpostvinduer med rektangulært format og tilsynelatende 1 x 3 glass i hver ramme i skipets og korets sydvegg og i sydveggen i søndre korsarm. Vindusåpningene er på samme sted som nå. På et maleri fra 1878 er det også vist et vindu i korsarmen mot nord.¹⁸ I forbindelse med arbeidene i 1892 synes det å ha blitt satt inn nye vinduer i kirkerommet.¹⁹ Vinduene er vist på eldre fotografier, med midtpost og tre glass i hver ramme. I tillegg var de kronet med et halvsirkelformet vindu med radiært stilte glass.²⁰

Dagens vinduer stammer fra restaureringen av kirken til jubileet i 1937. Korsarmenes langvegger har doble vinduer. Yttervinduene har to rammer, med tre glass i hver ramme. Det er også et tilsvarende vindu i sørenden av søndre korsarm. De indre vinduene er delt i tre rammer med blyinnfattet og farget antikkglass. Innervinduene ble gitt som privatgaver.²¹ Vinduene er merket Finn Hansen, Oslo. Enkelte er datert 1936.

Tak

Saltakene over korsarmene er understøttet av åser som er festet inn mellom annenhver stokk i gavlene. Taket over vestre korsarm er noe oppfôret. Takets opprinnelige tekking er ikke kjent. På tegningen fra 1861 synes takene å være tekket med tungeformet sten. De er nå tekket med sagete bord og lappheller.

Takrytter

Den firkantete takrytteren er opprinnelig og er plassert over korsmidten. I den øverste delen av takrytterens underbygg er det en klokkestue.

Takrytterens vegger er av bindingsverk som er fundamentert på bjelker som er festet inn i de tømrete gavlene mot korsmidten. Innvendig står bindingsverket bart. Bindingingsverket er konstruert av bjelker med avfasete kanter som er forbundet med bladninger og låst med svalehaler og trenagler. Det er også brukt selvvokste knær og smidde holdhaker for å styrke konstruksjonen.

De deler av takrytterens yttervegger som stikker opp over takflatene er utvendig kledd med dobbel bordkledning. Det innerste laget består av liggende bord med skrådd under- og overkant. På innsiden av veggene er det spor av tjære som har rent inn fra utsiden. Det er usikkert når den utvendige kledningen er kommet til. På tegningen fra 1861 er takrytterens underbygg vist med stående bordkledning. Den ytre kledningen er nå av tilsvarende stående panel som på kirken for øvrig. Klokkestolen er integrert i underbyggets konstruksjon.

Av eldre fotografier fremgår det at lydgluggenes form er blitt endret mellom ca. 1900 og 1933.²² På de tidligste fotografiene er det vist to rektangulære lydglugger i hver retning. Lemmene foran gluggene synes å være malt i mørk farge. I dag har klokkestuen to lydglugger med rundbuet overdekning i alle fire retninger. Gluggene er lukket med luker som også har buet overkant.

Den åttekantete tårnhetten er inntrukket med et slakere skjørt og synes å være opprinnelig. Hetten og skjørtet er understøttet av gratsperrer som er plassert på toppsvillene i underbygget og på bjelker som er lagt diagonalt over hjørnene. Enkelte av diagonalene er sekundært anvendte materialer, med profilerte kanter. Hetten er dessuten understøttet av en midtmast som er ført ned til fundamentet for underbygget. Tårnhetten er tekket med bord og lappheller. Til hetten er det festet en spirstang med kule, kors, utsmidde ornamenter og vindfløy der årstallet "1735" og initialene "NK" er utspart. Hetten og spirstangen ble reparert i 1968.²³ Spirstangen med dekorasjonene ble utbedret i 1985.²⁴

Himling

I korsarmene er det flate himlinger av slettpanel som er festet til overkant av takbjelkene. I korsmidten er det flat himling i samme nivå. Takbjelkene er her lagt i retning nord–syd.

Gulv og fundament

Opprinnelige hadde kirken bordgulv som var festet til gulvbjelker og som igjen var fundamentert på murer. Av et brev til biskopen fra sognepresten som var til stede da grunnmuren ble lagt, fremgår det at laftestenene på en del steder var gravet ned i jorden i mannshøyde, og at grunnmurene i enkelte tilfeller var over 2 ½ alen høye.²⁵

I følge en besiktigelse fra 1740 skulle gulvet i "gangen" repareres med nye bord. Gulvbordene, som tidligere var festet med trenagler, skulle spikres fast.²⁶ I 1844 ble det lagt nytt gulv i kirken. Samtidig fjernet man en "liklem" som dekket nedgangen til kjelleren.²⁷ I kallsboken fra 1892 heter det at "Ny Grundvold er lagt paa hele nedre (vestre) Side".²⁸ Gulvene ble omlagt i 1950-årene.²⁹ På slutten av 1990-tallet ble kirkens grunnmur utbedret.³⁰

Nå består gulvet i skipet av smale bord som er lagt i retning øst–vest. Gulvet er fôret opp over det tidligere gulvet som består av pløyde bord. Gulvet i koret ligger to trinn høyere enn gulvet i skipet. I koret er det gulvbord i retning nord–syd. De opprinnelige tregulvene i vestre, nordre og søndre korarm er festet til gulvbjelker som er lagt på tvers av rommet. Gulvbordene i korsmidten er festet til gulvbjelker som er lagt i retning nord–syd. Gulvet har stubbloft av sagete materialer som virker gjenanvendt.

Under gulvet er det kryperom med varierende høyde og vegger av tørrmurt bruddsten. Under vestre og søndre korsarm er det kjeller med full høyde, der veggene er av tørrmurt bruddsten. Under nordre og østre korsarm er det bare lave kryperom.

Gulvbjelkene i korsarmene er lagt på grunnmurene, uten forbindelse med tømmerveggene. I korsmidten er gulvbjelkene lagt i retning nord–syd med fundamenter av sten. Gulvbjelkene er understøttet av sentrisk plasserte dragere som er understøttet av fundamenter av sten. To av dragerne er de gjenanvendte stavene som tilsynelatende har vært i skipets hevete midtrom i den tidligere stavkirken.

Grunnmurene er konstruert som kistemurer med vanger av bruddsten og fyllmasse av jord og sten. Murene har betydelige dimensjoner. Sydmuren i søndre korsarm er ca. 2,5 m tykk. Utvendig er murene fuget. Muren følger terrenget. Mot syd er grunnmuren opp til 170 cm høy.

Sakristi

I 1735 skriver Landt at det var kommet påbud fra biskopen om å bygge sakristi ved Aurdal kirke, og at man hadde laget grunnmur.³¹ Det er ikke noe som tyder på at sakristiet ble bygget. I 1885 ble det rapportert at kirken var "uden Sakristi".³² I 1892 ble det imidlertid betalt for en "opsat Ovn i Sakrestiet", som tilsynelatende var blitt bygget samme år.³³ På et fotografi fra ca. 1900 har kirken sakristi med en etasje og med møne i retning øst–vest, dette synes å være identisk med dagens sakristi.³⁴ Sakristiet har tilsvarende rundbuete vinduer i sakristiets syd- og østvegg som i kirken for øvrig. Disse ble trolig erstattet med de eksisterende vinduene til jubileet i 1937. Sakristiet ble pusset opp i 1980.³⁵

Veggene i sakristiet er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående vekselpanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmur, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. I gavlen er panelet brutt av et vannbord i høyde med takfoten. Innvendig er veggene kledd med stående staffpanel. Sakristiet har egen inngang fra nord med en enkel fyllingsdør. Innvendig er det festet en ny varedør til dørbladet. I østgavlen er det en luke til loftet over sakristiet. Det er doble vinduer med midtpost i syd- og østveggen. I både yttervinduet og innevinduet har hver ramme tre glass. Sakristiet har saltak med samme vinkel som østre korsarm. Taket er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. På takkonstruksjonen er det skrevet med blyant "GULBRAND A. HAUERSTUEN 1892" og "forferdiget 1892". Taket er tekket med bord og lappheller. Den flate himlingen er av staffpanel som er festet til takbjelkene. Gulvet er av smale bord. Det er en lav grunnmur av bruddsten, som er delvis fuget.

Våpenhus

Våpenhuset foran vestportalen er med på tegningen fra 1851 og kan være opprinnelig. Våpenhuset har innebygget trapp av tre med ni opptrinn som leder opp til et repos foran skipets vestportal. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående vekselpanel med profilert overligger. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over underkonstruksjonen, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med stående vekselpanel. Portalen mot vest har svakt buet overdekning og en enkel labankdør som utvendig er kledd med panel i fiskebensmønster. Døren har gammel lås og smidd nøkkelskilt. Våpenhuset har saltak med noe brattere vinkel enn korsamene. Taket er tekket med lappheller. Våpenhuset har flat himling av vekselpanel som er lagt i retning øst–vest. Gulvet er av bord. På hver side av trappen er det rekkverk med dreide spiler. Utvendig er den nedre delen av konstruksjonen kledd med liggende skyggepanel. Fundamentet er utilgjengeling.

Bislag

Et bislag† foran korets tidligere sydportal som er best vist på tegningen fra 1861, kan ha tjent som garderobe for presten. Veggene var av bindingsverk som utvendig var kledd med stående panel. I nedre ende var panlet avsluttet mot vannbord, i øvre ende mot takutstikket. Bislaget hadde utgangsdør mot øst med en trapp foran. Mot syd synes det å ha vært et midtpostvindu. Bislaget hadde pulttak som tilsynelatende var tekket med lappheller. Trolig ble bislaget revet i forbindelse med byggingen av sakristiet i 1892.

Fotnoter

¹ Opplysning fra Nord-Aurdal kommune.

² Nord-Aurdals kallsbok, 1866, s. 99.

³ Nord-Aurdals kallsbok, s. 13 f.

⁴ Aars 1987, s. 29.

⁵ Aars 1987, s. 39 f.

⁶ Nord-Aurdals kallsbok, s. 13 f.

⁷ Aars 1987, s. 40.

⁸ Tegning av P.B. Anker, 30.4.1851.

⁹ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 13.6.1740.

¹⁰ Tegning av J.N. Prahm, 25.7.61.

¹¹ Tegning av H. Holst, 13.8.79.

¹² Kirkeregskabs Protokol for Nordre Ourdahls [..], 1880, s. 139.

¹³ Fotografi av M. Sköien.

¹⁴ Aars 1987, s. 68.

¹⁵ Oppland Arbeiderblad 24.7.1976.

¹⁶ Kirkeregnskabs Protokol for Nordre Ourdahls [..], 1836, s. 33.

¹⁷ Kirkeregnskabs Protokol for Nordre Ourdahls [..], 1840-41, s. 43.

¹⁸ Maleri av Hermann W. Anker, 1878.

¹⁹ Aars 1987, s. 30.

²⁰ Eldre fotografi.

²¹ Aars 1987, s. 41.

²² Eldre fotografi.

²³ Valdres 22.7.1968.

²⁴ Aars 1987, s. 56.

²⁵ Chra bispearkiv, kontor, brev II, nr. 10, 6.6.1735.

²⁶ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 13.6.1740.

²⁷ Aars 1987, s. 29.

²⁸ Nord Aurdals kallsbok, s. 13 f.

²⁹ Moe 1996.

³⁰ Moe 1996.

³¹ Aars 1987, s. 26 f.

³² Aars 1987, s. 30.

³³ Kirkeregnskabs Protokol for Nordre Ourdahl [..], 1892, s. 167.

³⁴ Eldre fotografi.

³⁵ Valdres 26.8.1980.