Begravelser i kirken

Teksten er henta frå www.norgeskirker.no

Under vestre korsarm er det en kjeller av tørrmurt bruddstein. Den rommer en stor kiste og plassert på den, en barnekiste. Barnekisten, mål 62 x 31 cm, inneholder en barnelue og andre tekstilrester.¹

Den store kisten, mål 192 x 79 cm, har påskrift på lokket: «Her hviler PEDER JOACHIM LANDT f. 1696 d. 1759 og et av hans barn. Sokneprest i Aurdal 1730-1739. Prost i Valdres og Toten prosti». Prost Landt ble begravet i fullt ornat. Et ovalt blyskjold i sakristiet har tilhørt kisten. Det er avbrutt nederst, men det meste av den lange innskriften er bevart:² «Menneske: Hvo du er som betragter Dette Døde af et Meniske./ Lær/ Ikke saa meget at du Selv er Dødelig/ som at Leve Saaledes at du I Døden Kan Blive udødelig/ Den i Livet Welædle og Høylærde/ I Forraadnelsen Selv Welærværdige/ Peder Joachim Landt/ er fød 1696 i Landsbyen Wissenberg paa Gadsbølle Gaard i Fyens Stift/ Kaldet de 24de Juny 1720 til med Tiener I Ordet for Ide og Eningdalens Menigheder/ Hvor Han endnu hos de Gamle er I Kierlig Erindring/ Kaldet d. 22 May i 1730 Til Sogne Præst for Ourdahls Menighed i Walders/ Der lige saa bitterlig begræder Hands avskied fra Werden/ som den 1756 begræd Hans frivillige Av-Skied fra Præste-Embedet/ den 3d April 1739/ Udvald til Proust udi Walders og Thotens Prosti/ Hvis Ærværdige Klericie har Intet anke paa Ham uden dette/ Han Resignerede/ Han Tog til Ægte førstegang 1721 den Dydædle og Hederbaarne/ Jomfru Martha Johns Datter Biørnestad/ Hvis efterlevende Toe Sønner og Eene Datter grædende tage Afsked med/ Een Elskelig Fader Ved Hans Grav./ men Hvis Fire I Herren hensovede Søner Tage Imod Ham i Ævigheden med et ævig/ Takker Herren! Anden Gang Indtraade Han i ægteskab med Dydædle og hæderbaarne/ Jomfru Maria Hedevig Lemmich/ Hvis Eene datter hielper Moderen at avtøre graaden over den bittre Skilsmisse/ Da den anden datter forøger faderens glæde I de Sejerfulde udvaldes forsamling/ Han levede Saaledes/ At Hans liv var en Daglig Døød/ Døde fra Werden/ I Det Han Ikke blev lige skikket med Denne Werden/ Død fra Sig Selv/ I Det han ikke giorde de Ting som Han Wilde/ Der for var den Død Som Fældede Hans Legeme d.28de Martii 1759/ Ingen Død/ Thi han blev udødelig midt I Døden/ Da Hans Naven bliver paa Iorden I Welsignelse/ Hans udødelige Siæl Bliver I fuldkomen Salighed/ Læsere! Hvo Du er! / Tenk paa Døden I livet / Saa bliver Det aldrigen Bittert at (forlade Livet / i Døden der) / Hvordan den end bliver / bliver Dig en Overgang/ til Livet ». H. 37,5 cm (avbrutt nederst), br. 27,8 cm.

Under vestre korsarm står to kister, begge sterkt restaurert. a) 195 x 84 cm. b) Buet lokk med karnissprofil, 184 x 77 cm.

Fra en av de gamle begravelser kjennes omtalt en blikkplate† med innskrift³: "Herunder hviler /den som Statsborger, Religionslærer, Ægtefælle,/ Fader, Wen og Velgjører lige høiagtede og/ hæderværdige Provst og Sogneprest/ Hans Jørgen Helt/ fød den 15de Januar 1774/ død den 28de Januar 1827./ Fred og Velsignelse over dit Støv og/ Minde."

I kirken er det bevart en kårde som ant. har ligget på et kistelokk. Den har messingskjefte med støpte figurer. Håndgrep av tre, omvunnet av tynn metalltråd. På en side av klingen støpt innskrift «x... FRANCISCO...RVI Z ANTOLXXO». L. 93,2 cm. I følge arkivopplysn. skal kården ha tilhørt major Stielau, hvis datter var gift med sogneprest Jonas Landt. Major Joachim Henrich Stielau døde 1791 i Aurdal,⁴og kården har antagelig ligget på hans kiste. Tidligere var kården floromvunnet. Et lysskjold som er bevart (se nedenfor) har ant. vært brukt ved begravelsen.

Lysskjold
Lysskjold fra begravelser. a) Av blikk, oval hvelvet plate, innrammet av kartusj med visir på toppen, ljå (avbrutt) og palmegren på sidene. Våpen, sortmalt med tredelt skjold i forskjellige farver, i feltene øverst en ørn og en vepnerarm, i nedre felt en stor trestamme. Hjelmtegn: vinget hjelm med stjerne og hjelmklede. Mål 33,5 x 25 cm. Har ant. vært brukt ved major Joachim Henrich Stielaus begravelse i 1791. b) Oval plate, sortmalt. Forgylt kartusj, blått midtfelt med initialer IL i gull, antagelig fra sogneprest Jonas Landts begravelse. Mål 33,5 x 25 cm.

Kirkegård
Kirkegården omgir kirken. I 1735 søkte prost Landt om at man måtte få sette opp et gjerde av stokker avdekket med tak rundt kirkegården. Men eldre avbildninger viser at den bare hadde et stakitt, hva den også har hatt senere. Kirkegården ble utvidet mot nord i 1902.⁵ En tegning fra 1851 og et fotografi fra ca. 1900 viser et portoverbygg vest for kirken, på samme sted som nå, og en enkel port mot nord.⁶ Hovedinngangen fra kirkebakken i syd har portoverbygg formet som en liten kirke. På kirkebakken, nordvest for kirken, står et gravkapell, på kirkebakken i sydvest et menighetshus.

 

Jernkors med trepassformede armender og separat støpt sommerfugl øverst over Pauline Granheim "F. 3die februar 1866. D. 21de januar 1896". Mål: 124 x 72,5 cm. Et par kors av liknende type har hatt malt innskrift, men disse er avvasket.

Jernkors med trepass-formede armender, sommerfugl over puppe øverst. Malt innskrift over Engebret Hjellebraaten 1873-1918. (Støpt innskrift opprinnelig?) Mål 119 x 73 cm.

Jernkors med gjennombrutt, gotiserende motiv i armendene, hvitmalt innskrift over Kjersti Anmarkrud f. 1836, d. 1916. På fotografier fra 1930-årene sees flere forskjellige typer støpejernskors fra siste del av 1800-tallet, men disse er nå lagret i kapellet.

Jernplate over barnegrav på sorenskriver E.A. Engelschiøns gravsted (d. 1892), svakt avsmalnende mot fotenden. Blomsterbukett nederst. Innskrift over "Andrea Margrethe Engelschiøn. Født 6. october 1860. Død 20 Novbr. 1862". L. 52 cm, br. øverst 37 cm, nederst 31 cm.

Trekors, visstnok fra 1910, trepassformede armender og små vifter i krysset. Profilert nederst. Har vært hvitmalt med sort innskrift som er avslitt. Påslått bord danner «postament». Mål: 165 x 87 cm. Et kors av samme type, visstnok fra 1918, og ett defekt fra 1935 over Marit O.G. Haugen.

Trestøtte†, avsmalnende med trekantgavl, malt, over Anne Toresdatter Sofienlund (1813-1896), fotografert av Domenico Erdmann, som beskriver støtten som «typisk».

I inngangsporten er lagret noen gamle gravstøtter av tre. En er avsmalnende med lav gavl og har postament. Den er marmorert og har innskrift i oval: «Her hviler den afdødde Man Thore Olsen Dahl.» (28/12 1791 - 8/10 …1874.) H. 173, sokkelbredde 48 cm.

Plate med gavlformet, avdekket topp. Skåret innskrift "HUH Maria Hansdatter født 1862 død 1876". H. 150 cm.
 

Gravminner

Plate med skåret og spiss gavlform. Innskrift "Her under hviler støvet af Konen M.H.D. Bøe Fød 1737 Dødde 4. juli 18..[?]" H. 180 cm.

Plate av rød granitt med vulst langs kanten. Mål 188 x 78 cm. Innskrift med bokskrift, store og små bokstaver over «den trofaste og uforglemmelige husbestyrerinde paa Fogedgaarden» Karen Larsen 1825-1891. "Du har været tro over lidet. Jeg vil sætte dig over Meget. Gak ind til din Herres Glæde." Stenen lå på en hedersplass nord for sakristiet, men ble ødelagt av en gravemaskin.

Skiferstøtte, gammel Valdres-type, høy, avsmalnende på postament, med innskrift over «Engebret Høve f. 1792, d. 1882. Han deltog med ære i krigen i 1814 og var den sidste Veteran fra øvre Valdres». På baksiden: «Taknemmelige militære og civile sambygdinger reiste ham dette minde». H. 236 cm, br. på postamentet 53 cm.

Skiferstøtte over Ingrid Lund f. Kattevold f. 1854, d. 1917.

Granittobelisk, rød, på profilert postament, over kirkesanger Erik Kjørstad 1823-1883 og Marit Kjørstad 1833-1879. H. ca. 200 cm.

Portoverbygg

På tegningen fra 1851 består portoverbygget av et underbygg som bærer to kryssende saltak. Over korsmidten er det plassert en takrytter. I vestgavlen synes det å være liggende kledning. I en beskrivelse fra 1852 heter det at Aurdal kirke er "lik Bruflat [kirke], med en mer ornamentert port inn til kirkegården".⁷ På et fotografi fra ca. 1900 er gavlene kledd med stående panel, mens saltaket og takrytteren er tekket med grovt tilhugget skifer.⁸ På toppen av takrytteren synes det å være en rest av en spirstang.

Nå har portoverbygget gjennomgang med redskapsrom på begge sider og kryssende saltak. Over korsmidten er det plassert en takrytter. Veggene er av bindingsverk som i overkant er avsluttet med to omfar. Utvendig er bindingsverket kledd med stående vekselpanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over underkonstruksjonen, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Saltakene er understøttet av åser og tekket med sagete bord og lappheller. Takrytteren har et underbygg av bindingsverk som utvendig er kledd med stående bord. Det er ikke oppheng for klokker i takrytteren. Til portoverbygget er det festet et skilt med påskriften "AURDAL KIRKE VIGSLET 1737 RESTAURERT 1937".

Kapell

Tidligere ble kistene satt inn i kirken før begravelsen.⁹ I 1937 ble det nedsatt en komite som skulle arbeide for et eget gravkapell i Aurdal, og tegninger ble utarbeidet av arkitekt L. Krogseth.¹⁰ Penger til det nye kapellet, som sto noenlunde ferdig i 1940, ble gitt av Gustava Rasch, som også var den første som ble begravet fra kapellet.¹¹

Kapellet er plassert syd-vest for kirken og er en bygning med en etasje og kjeller. Hovedrommet er i første etasje, i kjelleren er det innredet et bårerom, i tillegg til redskapsrom. Bygningen er orientert i retning øst–vest, med koret mot syd. Hovedportalen er mot nord. Ved inngangen er det satt opp et skilt med påskriften "Aurdal kapell 1959". Inngangen fører inn til en gang, med rom for presten og trapp opp til galleriet på hver side. Kapellet har ca. 100 sitteplasser. Inngangen til kjelleren er fra syd.
 

Veggene i selve kapellet er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med liggende supanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er det avsluttet mot takutstikket. Innvendig i kapellet er veggene kledd med plater, på orgelgalleriet er det stående vekselpanel. I nordportalen er det en tofløyet speildør. Foran portalen er det trapp med heller som er skjermet av et takoverbygg. For øvrig er det enkle og tofløyete fyllingsdører. De høytsittende vinduene i øst- og vestveggen har midtpost og høydeformat. Vinduene er doble. Yttervinduene har enkelt glass, mens innervinduene har blyinnfattet antikkglass. Til orgelgalleriet er det dessuten et tredelt vindu i nordveggen med enkelt glass i yttervinduene og blyinnfattet antikkglass i innervinduene. Saltaket er understøttet av sperrebind og tekket med lappheller. I kapellet er det et hvelv av tre. Over orgelgalleriet er det en brukket himling av vekselpanel. Gulvet i kapellet av bord.

Underetasjen har støpte vegger. I bårerommet er veggene kledd med skyggepanel.

Inngangsdøren er tofløyet og kledd med bord i fiskebensmønster. Mot nord er det et midtpostvindu med liggende format. Vinduet er dobbelt med enkle glass i yttervinduet og blyinnfattet antikk-glass i innervinduet. Himlingen kledd med skyggepanel, gulvet er dekket med et teppe.

Interiør og inventar. Veggmalerier i kapellet er i kaseinteknikk, utført av Mons Breidvik og hans sønn Arne Breidvik.¹² I fonden mot vest sees den oppstandne Kristus foran den tronende Fader, Faderens hånd sees tydelig til høyre, den Hellige ånds due sees til venstre. Nederst evangelistene. På sydveggen motiver fra dagliglivet, på nordveggen ant. bibelske scener. I øst bebudelsen over midtgangen, Jesu frembæring i tempelet til venstre og barnedåp (med prost Einar Kjørstad og to kvinner fra bygden) til høyre. Benker med beisede vanger. Kapellet har også et støpt relieff (diam. 25 cm) av Gustava Rasch (d. 1940) som gav penger til oppførelse av kapellet, men ble skutt ved krigshandlingene. Relieffet er datert 1959 og sign. M.D. Hilliard.

Bårerommet i kjelleren er innredet med et lite bord med to små, nye messingstaker samt elfenbens-krusifikset som ble forært av pastor A.J.F. Prytz og hustru og som tidligere har stått på alteret i kirken. På veggen henger et Kristnateppe.

Uthus

Tidligere sto det et uthus† syd for kirken som ble bygget for midler som ble bevilget i 1954.¹³ Av eldre fotografier går det frem at bygningen var i en etasje med vegger av bindingsverk som utvendig var kledd med stående bord, og med saltak i tilnærmet retning nord–syd.

Menighetshus

Menighetshuset syd for hovedinngangen til kirkegården er tegnet av arkitektkontoret Frydenlund & Hermanrud og sto ferdig i 1989.

Gapestokk¹⁴

(Valdres Folkemuseum). Funnet på kirkeloftet, overlatt Valdres Folkemuseum 1938. Stokkens høyde er 145 cm. Halsjernet er opphengt i lenker festet til en jernring øverst rundt stokken. Halsbåndets diam. er 21 cm og er åpent med to hull for lukning. Straffemetoden med bruk av gapestokk ble avskaffet ved lov av 17. Mai 1845.¹⁵

Fotnoter

¹ Storsletten, notat 18.9.1997.

² Personalhistorisk Tidsskrift, fjerde rekke, 6. bd., s. 37.

³ Personalhistorisk Tidsskrift, fjerde rekke, 6. bd., s. 38.

⁴ Personalhistorisk Tidsskrift, fjerde rekke, 4. bd., s. 110

⁵ Forhandlingsprot. for Nordre Aurdals kirketilsyn.

⁶ Fotografi i AA.

⁷ Jahnsen 1988, s. 134.

⁸ Eldre fotografi.

⁹ Aars 1987, s. 82.

¹⁰ Aars 1987, s. 82.

¹¹ Oppland Arbeiderblad 24.7.1976.

¹² Aarsb. 1987, s. 82-83.

¹³ Valdres, 25.3.1954.

¹⁴ Aarsb. 1987, s. 79.

¹⁵ Opplysning ved Valdres Folkemuseum.