Stavkirken

Teksten er henta fra www.norgeskirker.no

Stavkirken

Den første kjente kirken i Aurdal var en stavkirke. Den nøyaktige lokaliseringen av stavkirken er usikker. Undersøkelser av grunnen under den eksisterende Aurdal kirke synes å vise at kirken ikke har stått på samme sted som denne.⁴ Tradisjonen sier at den sto på en haug på Øvre Sørei, noen hundre meter lenger sør.⁵ I åkeren som dekket tomten var det en firkant som ble moden først og som kaltes ”kirketomten”.⁶ På en synlig del av grunnfjellet på stedet har Aurdal historielag latt hugge inn: ”PÅ SØREISHAUGE STO STAVKJØRKA TE 1738”.

Allerede i 1665 var kirken i følge en besigtigelse i svært dårlig forfatning og dessuten for liten for menigheten.⁷ I et brev fra presten Peder Landt til biskopen i Christiania våren 1735 heter det at ”almuen av Aurdal Hovedsogn”, som da var eiere av kirken, om sommeren ønsket å bygge en ny kirke ”på samme sted som den gamle nu står”.⁸ Selv om den nye kirken tilsynelatende ikke ble bygget helt på samme sted, gjør den korte avstanden fra Sørei til den eksisterende kirken at uttalelsen kan forsvares. I den gamle telegrafbygningen på Midtre Sørei er det gjenanvendte laftestokker med malte dekorasjoner på loftet som etter tradisjonen skal stamme fra den tidligere kirken.⁹ En tidligere stue på Sørum skal også ha vært bygget av tømmer fra kirkebygningen.¹⁰

Stavkirken synes å ha blitt revet i 1736 da den nye kirken ble bygget. I kallsboken for Nord-Aurdal heter det at ”Hovedkirken stod efter Reformationen ikke paa sin nuværende Plads. Daa siger at dens Plads var paa Gaarden Lunds Grund, men en meget bestemt Tradition udtaler, at dens Plads var paa Sørumshaugen, nedenfor Veien til Odnæs. Den var som alle Præstegjældets Kirker i Begyndelsen af det 18de Aarhundrede i meget slet Tilstand. Den blev derfor flyttet til sin nuværende Plads i 1736”.¹¹

Bygningen

I gulvkonstruksjonen til den stående Aurdal kirke inngår det staver som viser at stavkirken hadde hevet midtrom. Rundt kirken var det svalganger. I beskrivelsen fra 1665 heter det også at ”naar Almuen enten paa Höytidelige – eller Almindelig Bede=dage Bliffuer forsamlede, maa en stor deel af Almuen staae wdj Svalerne omk: Kiercken”.¹² På skipets tak var det plassert en takrytter. Trolig har kirken vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst.

I 1681 ble det skrevet ”Kontrakt med ”Olluff Wernersen Thaarnebygger, boende paa Hedemarken og kirkevergerne Helge Aaberg, Thrond Aaberg og Siffverd Houg” om utbedring av kirken.¹³ Arbeidet kan ha vært et tømret tilbygg ved vestenden av kirken.¹⁴

Koret var i så dårlig stand at reparasjon ikke var mulig. En besiktigelse i 1686 konkluderte med at ”Kirckens Sanghuus er forlidet oc gandske bröstfældig, saa det hvercken er tienlig at reparere, eller for dets tranghed kand tienne”.¹⁵ I 1694 ble det bygget et nytt kor av laftet tømmer.¹⁶

Vegger. Veggene i den opprinnelige stavkirken var trolig av regulært stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte planker. Tilsynelatende var både hjørnestavene og enkelte av mellomstavene i skipets hevete midtrom ført ned til gulvet.

De to bevarte stavene er sterkt forhugget, men synes å være en hjørnestav og en mellomstav fra skipets hevete midtrom. Stavene er sirkulære med diameter ca. 40 cm. Ved gulvet har stavene hatt klokkeformete baser som i overkant var avsluttet mot skaftet med en enkel vulst. Ca. 490 cm over gulvet var stavene avstivet med en nedre tang. Tangen var understøttet av knær som var felt inn i stavene og festet med trenagler. Ca. 600 cm over gulvet var stavene avstivet med en øvre tang. Mellom tengene var det satt inn andreas-kors som var tappet inn i stavene. Rett over øvre tang hadde stavene terningkapiteler som trolig har understøttet buefelt under svillene i skipets hevete midtrom. Kapitelene er bevart, men begge stavene mangler den øverste delen.

Opplysninger om veggene av stavverk og de indre stavene inngår på enkelte steder i det skriftlige kildematerialet. I forbindelse med planlegging av en ny kirke i Aurdal i 1665 ville man lage gulvet i kirken av de av veggplankene ”som kand Thiene aff den Gamle Kircke”.¹⁷ Av et brev fra 1672 fremgår det at kirken hadde et låsbart oppbevaringssted for kostbarheter som kan ha vært plassert i den nord-østre hjørnestaven i skipets hevete midtrom – ”den store Mast, som staar paa den vestre haand, naar mand gaar op till Altarit”.¹⁸ I en beskrivelse fra 1694 heter det at koret var ”af gammel Reyseverck”.¹⁹ I 1699 beskrives ”de opstandne Stolper eller Piller j Kircken som adtshillige stæder vare forhugne”.²⁰

I nyere tid ble deler av den opprinnelige stavkonstruksjonen bordkledd og forsterket. I 1651 hadde man ”Bekled paa den østre Ende Kierken med 3 tölter bord”.²¹ I 1675 var det nødvendig med oppretting og avstiving av bygningen. I en beskrivelse heter det at ”Kircken i Sig self som haffuer giffuit sig noget til den Søndre side, behöfuer igien at til Rette drifes […], och der Epter med 4 Krydtzsbaand forbindes”.²²

Innvendig ble laftestokkene i koret fra 1694 sletthugget.²³ I 1697 hadde man også ”Bielckehugget den nedre nye Kirckes Vægge inden til”,²⁴ sannsynligvis gjelder dette det tømrede tilbygget i vest.

Laftestokkene fra kirken som inngår i bygningen på Øvre Sørei er ca. 25 cm høye, med flatteljete sider. Utsidene virker solsvidd. På innsiden er det ranker og andre dekorasjoner som er malt i rød og grønn farge.

Portaler og dører. Stavkirken hadde trolig hovedportal i skipets vestvegg og egen portal i koret. I tillegg kan skipet ha hatt en sideportal. I 1699 ble det laget en ”nye Trap udenfor den store Kirckedör”, som trolig gjaldt vestportalen.²⁵ I 1694 hadde koret fått en ny, enkel dør.²⁶

Vinduer. De opprinnelige vindusåpninger i stavkirken var trolig små glugger i skipets og korets hevete midtrom. Etter reformasjonen ble det satt inn regulære vinduer. Der vinduene kom i forbindelse med omgangens tak eller svalgangen, ble det laget spesielle oppbygg for vinduene – skruv.

I 1619 ble det betalt for reparasjon av to vinduer ”offuer Altteritt”.²⁷ I 1622 ble det betalt for et ”Skru pa den Søndre ende paa Kierchen Offuer Corett”.²⁸ Dette har trolig vært overbygg for et vindu i korets omgang på sydsiden. I en besiktigelse fra 1675 blir det etterlyst ”Tolv Vinduers Karmer i Sanghusset, och i huer Karm 2 Vinduer”.²⁹ Tilsynelatende var det to glass i hver ramme. I 1694 ble det betalt for ”3 vindues Charmer udj Choret [med] 6 nye Vinduer derudj”.³⁰ Samme år ble det innsatt to nye vinduer i skipet og de gamle vinduene ble reparert.

Tak. De hevete midtrommene hadde saltak mens omgangene hadde pulttak. Saltakene var trolig understøttet av sperrebind og pulttakene av enkle sperrer.

Takene var tekket med bord og spon. Fornying av spontekkingen er omtalt i kirkeregnskapene i 1619 (200 spon), i 1623–25 (600 spon) og i 1626–28 (1200 spon). I 1681 ble ”Sanghuustaget og en deel af Store Kierchetagit paa den søndre side” tekket.³¹ Tidvis kan det av økonomiske økonomiske årsaker ha blitt tekket bare med bord. I 1686 heter det at ”Kirckens tag paa dend syndere side som er tegt med spaan og gandsche forraanet, oc ei kand holde for Regn vil nedtagis, oc igien formedelst Kirckens ringe indkomst shyld med bord ligesom dend nördre sidde er, belegges”.³² Det var samtidig også behov for tre mønekammer ”paa Kirckens øfverste tag”.³³ I 1694 ble skipets gamle tak reparert med ”een deel nye spaan oc bord”.³⁴

Takrytter. Kirken hadde takrytter over skipets tak. Veggene har trolig vært av stolper og bord. I 1675 ble det ved en besiktigelse slått fast at takrytteren behøvde reparasjon, både når det gjaldt den indre konstruksjon og bordkledningen.³⁵ I 1697 ble takrytteren tatt ned ”oc it nyt Faconlig Torn igjen paa Kircken opsadt oc sømmeligen bordklæd”.³⁶ Det ble dessuten betalt for en blikkplate til vindfløy og messing til kule på spirstangen. I likhet med resten av stavkirken ble takrytteren tjæret utvendig.

I takrytteren var det klokker som synes å ha vært relativt små messeklokker. To klokker er nevnt i 1675.³⁷ I forbindelse med nybyggingen i 1697 er det dokumentert utgifter for de ”2de smaa Klocker som hengde i det gamle Torn at nedtage”.³⁸ Tilsynelatende ble de to klokkene hengt opp igjen i den nye takrytteren. I 1731 hang det to klokker i ”dend Vestre ende af Kirken”.³⁹

Himling. Opprinnelig hadde kirken sannsynligvis åpen takkonstruksjon, uten himling. I besiktigelsen fra 1665 ble det påpekt nødvendigheten av ”Lofft at Lægge wdj Kircken och Coret, der Til vil Behøffuis […] fyre tyffue Tylter Bord”.⁴⁰ I skipets hevete midtrom synes det likevel ikke å ha blitt lagt himling. I en besiktigelse fra 1686 heter det at det ”mit over Kirchen er ingen lofft, hvilket nødvendig vil giøres”.⁴¹ Samme år hadde man ”Oplagt oc forhøyet Himblingen udj selve mit Kircken”.⁴² I det laftete koret fra 1694 synes et ”nyt Lofft” av høvlete og pløyde bord å ha vært med alt fra starten.⁴³

Gulv og fundament. Gulvplankene i kirken har trolig vært festet til svillene og grunnstokker som har understøttet de indre staver. Også det laftete kortilbygget og tilbygget mot vest hadde plankegulv. I beskrivelsen av kortilbygget fra 1694 inngår bord til ”Gulfleggelse”.⁴⁴

Grunnstokkene har ligget på bakken eller vært understøttet av sten. Under svillene var det stenmurer. Ved å jekke opp konstruksjonen var det mulig å utbedre stenfundamentet. I 1694 ble kirken jekket opp i vest og ”Lafftesteener” ble lagt inn under.⁴⁵ I 1697 ble kirken jekket opp på sørsiden, ”een fuldkommen Steen-muur derunder sadt” og gulvet ble forhøyet.⁴⁶

Svalgang/våpenhus. Svalgangene rundt stavkirken synes å ha vært av vanlig type, med vegger av stavverk og pulttak. Over hjørnene mellom takflatene var det lagt mønekammer. Ved vestportalen var det et takoppbygg som fungerte som våpenhus.

Etter besiktigelsen i 1686 heter det at ”Svalen paa dend syndere side paa kirken er forfalden oc vil med nye Fodstycker under, saa og med nye Stolper paa sidderne opbygges”.⁴⁷ I forbindelse med oppjekkingen av vestre del av kirken i 1694, ble også svalen eller våpenhuset i vest hevet.⁴⁸

Interiør

I følge besiktigelsen i 1665 var stavkirkens innredning meget mangelfull.⁴⁹ Den burde få nytt alter og alterfot, ny altertavle og prekestol. Imidlertid tok det sin tid før inventaret ble forbedret. I forbindelse med at kirken hadde fått nytt, tømret kor i 1694, fortelles det at soknepresten hadde forært en ny altertavle av «snedickerverk».⁵⁰ Det var også anskaffet en ny prekestol, og «himlingen eller Lofftet» over prekestolen var «omlagt oc forhøyet». Videre var det laget bispestol og ny klokkerstol, som begge stod i koret. Den gamle døpefonten av sten, som var sprukket og «brøstfældig», var blitt flyttet og forbedret med en ny, uthult stolpe til å sette dåpsfatet i. Et lerretsmaleri i privat eie skal etter tradisjonen stamme fra kirken. Maleriet, som fremstiller Ecce homo, måler 82 x 64 cm.⁵¹

Ornamentene ble oppbevart i en kiste† som fikk ny lås i 1632.⁵² En klokke† med runeinnskrift , muligens fra omkring år 1300, er omtalt og gjengitt av Ole Worm i Monumentum Danicorum fra 1643. Runene er tolket som «Gudman [Gudmarr?] gerdi mik». Klokken hadde to riller øverst på kappen og riller med runeinnskriften nederst ved overgangen.⁵³ Øvrig inventar, se under kirken fra 1736.

Bygning i tilknytning til kirken

Støpul. I tillegg til takrytteren der de små klokkene hang, har det også vært en separat støpul for de store klokkene. Støpulen synes å ha vært av stavverk.

I 1665 var støpulen i dårlig forfatning, og klokkene var plassert på bakken. ”Tvende store Klocker, som Tilforne hængde wdj stuppulen och nu wdj nogle aars Tiid haffuer staaet paa Jorden och Icke wærit Brugt, for Almueens w=samdrecktighed, som samme Klocke Huus, eller Stuppel schulde holde wedlige”.⁵⁴ Det er mulig at det også var denne støpulen som Olluf Wernersen Thaarnbygger i følge kontrakten fra 1681 skulle starte med når han skulle begynne sitt arbeid ”udj Thaarned /: som gandske er bröstfældig ok saa gaat som staar paa fald :/ indsette En ny mast fra nederst til överst, oc ellers med S[t]iffvere ok Krydsbaand befeste.”⁵⁵

I nyere tid ble konstruksjonen utvendig kledd med bord. I 1686 ble det gitt beskjed om at ”Kirkens Klockehuus paa dend syndere siide vil med breeder beklædis”.⁵⁶ I 1699 ble ”Stupulhuus-Taget” utbedret med bord og ”nye Hufver runden omkring”.⁵⁷ Når det i en beskrivelse fra 1731 i tillegg til klokkene i selve kirken omtales ”2de store og fuldkomne og en Liden Kloche i Taarnet”, dreier det seg tilsynelatende om klokkene i støpulen.⁵⁸ Trolig ble støpulen revet sammen med stavkirken i 1736.

Kirken fra 1737

Allerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som ”En Nye Kircke met Kaars Biugning”, samtidig som det ble fremlagt et budsjett for den nye kirken.⁵⁹ Det skulle imidlertid gå ca. 60 år før den nye korskirken ble bygget. I desember 1735 sendte presten Peder Landt et brev til biskopen der han skriver at den nye hovedkirken var bygget med vegger og tak og at også tårnet var ferdig.⁶⁰ I kallsboken for Nord-Aurdal er det opplyst at den første sten til grunnmuren ble lagt av Landt ”dagen før Christi Himmelfartsdag 1735”, og at kirken ble innviet av prost Peter Abelsted 22.2.1737.⁶¹ Byggmester var Sven Olsen Traaset fra Fåberg.⁶² Kirken fikk navnet Trinitas Kirke.⁶³

Fotnoter

¹ Rygh 1900, bd. 2, s. 251.

² PNR, s. 24.

³ Wessel Berg 1845, s. 564.

⁴ Aars 1987, s. 20.

⁵ Aars 1987, s. 20.

⁶ Kulterstad 1991, s. 182.

⁷ Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665.

⁸ Chra. bispearkiv, kontor, brev II, nr. 10, 9.5.1735.

⁹ Aars 1987, s. 18.

¹⁰ Thorsrud 1926.

¹¹ Kallsbok for Nord-Aurdal, p. 13.

¹² Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665.

¹³ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1680-81.

¹⁴ Aars 1987, s. 22.

¹⁵ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 16.7.1686.

¹⁶ Kirkestol 1694.

¹⁷ Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665.

¹⁸ Hvattum 1999, s. 14.

¹⁹ Kirkestol 1694.

²⁰ Kirkestol 1699.

²¹ Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1651.

²² Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 6.8.1675.

²³ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 16.7.1686.

²⁴ Kirkestol 1697.

²⁵ Kirkestol 1699.

²⁶ Kirkestol 1694.

²⁷ Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619.

²⁸ Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1622.

²⁹ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 6.8.1675.

³⁰ Kirkestol 1694.

³¹ Kirkestol 1681.

³² Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 16.7.1686.

³³ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 16.7.1686.

³⁴ Kirkestol 1694.

³⁵ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 6.8.1675.

³⁶ Kirkestol 1697.

³⁷ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 6.8.1675.

³⁸ Kirkestol 1697.

³⁹ Aurdal kallsbok 1731-94, 1731.

⁴⁰ Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665.

⁴¹ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 16.7.1686.

⁴² Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt 16.7.1686.

⁴³ Kirkestol 1694.

⁴⁴ Kirkestol 1694.

⁴⁵ Kirkestol 1694.

⁴⁶ Kirkestol 1697.

⁴⁷ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 16.7.1686.

⁴⁸ Kirkestol 1694.

⁴⁹ Rentek., regnsk., Akershus stift pk. 15, besikt. 15.1.1665.

⁵⁰ Kirkestol 1694.

⁵¹ Kulterstad 1979, s. 156 f.

⁵² Rentek. regnsk., Akershus stift.

⁵³ Bugge 1923, s. 74. NIYR I, s. 212-213 med henvisning til Worm.

⁵⁴ Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665.

⁵⁵ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., c) pk. 8, kontrakt 23.3.1681.

⁵⁶ Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 16.7.1686.

⁵⁷ Kirkestol 1699.

⁵⁸ Aurdals kallsbok 1731-94, 1731.

⁵⁹ Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665.

⁶⁰ Chra. bispearkiv, kontor, brev II, nr. 10, 14.12.1735.

⁶¹ Aurdals kallsbok 1731-94, s. 24.

⁶² Kirkeregisteret.

⁶³ Hveem 1968, s. 69.